En historie om grønt gress, pellets og (manglende) strøm

Grüner Fotball IL har Dælenenga som hjemmebane. Her skal våre 34 lag og 400 fotballspillere trene og spille kamp. Men omleggingen med nytt dekke og varmekabler har virkelig vært en blandet fornøyelse

Banen var opprinnelig en grusbane, men fikk i 1997 kunstgress. En tommelfingerregel for levetiden for kunstgressbaner er ti år, så fremt den bare brukes i sommerhalvåret. Brukes banen om vinteren også regnes hvert år som tre bruksår.

Dælenenga er en av landets desidert mest brukte baner, og har alltid vært forsøkt holdt oppe om vinteren. Utover 2000-tallet var dermed banen fullstendig nedslitt. Kunstgresset var nesten borte og den grønne filten som var igjen blei omtalt som "malt asfalt".

Hva dette gjorde med spillernes knær og rygg over tid vil vi helst ikke tenke på, men å få nytt dekke er ikke så enkelt. Alle slike investeringer må kjempes for, og selv om vi flere år var inne på prioritert liste, blei det av ulike årsaker ikke vi som blei prioritert:

http://www.ostkantavisa.no/nyheter/8211-holder-ikke-mal-1.4986632

At Oslo kommune akkurat på denne tiden brukte hundrevis av idrettsmilioner på å bygge om Holmekollen er det flere som har ment var en direkte årsak til at det blei etterslep på breddeanlegg.

Men engasjerte mennesker i Grüner maste og maste. Bydelsutvalget var på vår side og så behov for oppgradering som "prekært" og Idrettens samarbeidsutvalg (ISU) i bydelen likeså. Og, endelig, høsten 2009 blei det satt av penger til nytt dekke på Dælenenga. Vi skulle få nytt kunstgress med varmekabler i 2010!

Det blei satt i gang utredning mht undervarme og type dekke. Særlig valg av type undervarme tok tid. Og leverandør skulle velges gjennom anbud. Men utredning og valg av leverandør tok alt for lang tid - uansett hvor mange e-poster som blei sendt og telefoner som blei tatt fra Grüners side. Da høsten kom hadde enda ikke Oslo kommune valgt løsning. Det blei ikke nytt dekke i 2010.

Utover vinteren fortsatte arbeidet med utredning og masing på progresjon. Grüner ønsket at anleggsperioden skulle være unnagjort før seriestart. Vi ville riktignok miste banen under sesongoppkjøringen, men det var likevel bedre enn at vi ikke hadde bane i selve serien. Først mente "alle" at fjernvarme var best. Men så kom det en nederlandsk aktør på banen og presenterte et konsept med IR-oppvarming vha strømkabler. Fordelen var at både bygge- og driftskostnadene var mye mindre enn for tradisjonelle løsning. Og anleggsperioden blei anslått til bare seks uker. Både Grüner og Oslo kommune gikk inn for denne løsningen. Og da kunne vi bli ferdig til seriestart!

Men slik gikk det ikke.

1. mai 2011 var det omorganisering i Oslo kommune. Friluftsetaten, Idrettsetaten, Samferdselsetaten, Trafikketaten og Enøketaten ble til Bymiljøetaten. Om dette medførte usikkerhet intern mht hvem som hadde ansvaret for Dælenenga vites ikke, men det varte og rakk før det første spadetaket blei tatt.

Sesongoppkjøringen gikk som vanlig (på "malt asfalt"), og da vi endelig fikk bekreftet arbeidstart var det i siste halvdel av mai! Dermed så det ut til at Oslo kommune hadde klart å legge anleggsperioden til de seks mest aktive ukene av året, der bl.a den årlige fotballskolen vår gikk fløyten.

En trøst var at banen dermed skulle være ferdig i god tid før høstsesongen. Vi kunne ha fotballskole på slutten av sommerferien i stedet for, og de lagene som skulle delta i f.eks Norway Cup kunne ha oppkjøring på ny bane.

Slik gikk det ikke.

Arbeidet startet riktignok i slutten av mai, men når sommerferien nærmet seg begynte aktivitetene på anleggsområdet å dale. I lange perioder av sommerferien tuslet det rundt én eller to personer rundt på anlegget og Grüner begynte å bekymre seg for høstsesongen. Vi fikk ingen fotballskole og ingen oppkjøring til høstsesongen på eget gress. Og Oslo Fotballkrets begynte å flytte alle Grüners hjemmekamper for høstsesongen til ymse baner rundt om i byen.

Tidlig i september så det imidlertid ut til at banen nærmet seg ferdig, og det blei invitert til åpningsfest 11. september.

Den fikk vi ikke.

Tre dager før festen fikk vi beskjed om at entreprenøren ikke kunne sluttføre arbeidet fordi Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hadde beslaglagt de mange tonnene med gummikuler som skulle spres oppå kunstgresset:

http://m.nrk.no/artikkel.jsp?art_id=17785886

http://www.nettavisen.no/nyheter/valg2011/article3227633.ece

Kanskje en forståelig reaksjon etter den tragiske hendelsen en og en halv måned tidligere, men dette var noe Grüner virkelig ikke trengte.

Det gikk enda noen uker, så kom gummikulene og banen blei sluttført. Grünerlag kunne endelig spille de aller siste kampene i sesongen på nytt kunstgress.

Banen var ferdig, og alt var bra? Dessverre.

Oslo kommune ville selvfølgelig ikke formelt overta anlegget før undervarmen var skikkelig testet. Dermed startet et nytt kapittel for Dælenenga.

Det var planlagt at strømmen til undervarmen skulle tas fra Grünerhallen. Her var det allerede en solid strømforskyning til hallens isanlegg. Nå viste det seg at når hallen kjørte eget isanlegg var det ikke strøm nok til å samtidig ha på undervarmen på banen. Sikringen gikk!

Vi forsøkte å samarbeid som best vi kunne med Grüner hockey ved at strømmen bare stod på til faste tider, at Hockey'en kunne slå av banen vår når de trengte ekstra strøm til eget anlegg osv. Resultatet var at vi bare hadde en svak lunk på banen hele vinteren 2011/2012. Og det holder bare ikke i vinterlandet Norge.

Noe som gjorde situasjonen verre var at vi hadde leid ut banen til andre lag for å avhjelpe de ekstra kostnadene som fulgte med. Før omleggingen av Dælenenga hadde Grüner en driftsavtale med Oslo kommune der vi fikk 70 000,- for å drifte anlegget. Når vi fikk nytt dekke og varmekabler forsvant denne driftsavtalen. I steden fikk vi en ny avtale der vi skulle betale 15 000,- til kommunen for flomlyset og dekke alle eventuelle strømregninger selv (som kan beløpe seg opp til flere hundre tusen per år i et vanlig driftsår). Antakelig fordi Oslo kommune mener at en bane med undervarme er så attraktivt at man kan finansiere en del av driften gjennom utleie - noe vi også startet med. I tillegg skulle vi selv stå for utstyr til brøyting og "slodding" av banen (her kom Bydelen inn som reddende engel og bevilget 250 000,- til ny traktor! Hatten av!).

Oslo kommune hadde ingen skrupler med å innføre de nye økonomiske rammebetingelsene - uansett om varmekablene virket eller ikke. At Oslo kommune selv ikke ville godkjenne banen som feridg i forhold til entreprenøren syntes Oslo kommune tydeligvis var irrelevant. Altså netto endring for Grüner på minus 85 000,- per år. Men man kan ikke ta særlig leie av eksterne lag når banen er frossen...

Utover vinteren gikk det mange e-poster og telefoner mellom Grüner og Oslo kommune. Konklusjonen var ganske fort at vi måtte ha egen strømforskyning. Det blei også påpekt at dette kunne ganske enkelt gjøres fra en nærliggende trafostasjon ved Schleppegrellgata, bare 20 meter fra anlegget. Et par ukers arbeid fikk vi vite. Altså kunne dette løses ganske greit. Trodde vi.

Oslo kommune klart selvfølgelig ikke å få kjørt gjennom noen løsning i løpet av vinteren. Og da våren kom slapp de prosjektet helt. Grüner hadde nok med helt andre ting, men da sommeren 2012 hadde godt uten at vi hørte noe begynte vi å mase på nytt. Det skulle jo bare to ukers arbeid til, så vi hadde fremdeles veldig god tid før vinteren satte inn.

Trodde vi.

Det er Hafslund som er "sjefen" for strømmen, og Infratek som har monopol på å koble til trafostasjoner. De har krav om strømmåler, beskyttelse av ledninger o.l. De setter ikke opp farten på saksbehandlingen selv om formålet med strømmen er å smelte is om vinteren. Snarere tvert om.  Uten noen form for påtrykk fra Oslo kommune begynte prosjektet å dra ut. Grüner hadde begynt å leie ut banen for vinteren, og begynte nå å svette med tanke på én vinter til med redusert strøm.

Og vinteren kom. Kald. Med mye snø.

Intermezzo
Det bor veldig mange mennesker i nærheten av Dælenenga. Fotballforbundets egne tall indikerer at Dælenenga er den fotballbanen i Norge som det er flest mennesker som sogner til (dvs som ikke har en nærmere bane). Vi har altså et skrikende behov for mer banekapasitet. Gleden var derfor stor da det nesten samtidig som at pengene til nytt dekke på Dælenenga blei bevilget også blei bevilget penger til en liten fotballbane i Møllaparken som Grüner skulle disponere. Også dette prosjektet gikk med sneglefart, men tidlig høsten 2011 hadde vi en liten fotballbane til rådighet. Den er for liten til 7er-fotball, mangler lys og undervarme, men er en veldig kjærkommen avlastningsbane i den snøfrie og lyse delen av året. Ett år etter at Møllaparken var tatt i bruk så byråden for miljø og samferdsel sitt snitt til å sole seg i glansen av hvor mye kommunen gjorde for barn- og unge i Oslo indre øst (det blei satt opp lys på Møllaparken ett år etter at banen blei ferdig). De ville ha en formell åpning av banen med byråden, invitert presse og kulturelt innslag (som Grüner skulle stå for). Byråden fikk jo ikke noen åpningsfest for Dælenenga. Med manglende strøm på Dælenenga som førsteprioritet var Grüner lite villig til å stille opp på et slikt arrangement, og det blei ingen åpningsseremoni. Det ironiske er at på den dagen byråden skulle ha kommet var både Dælenenga og Møllaparken nedsnødd.

Og Dælenenga? Der blei det likevel ikke nok strøm i kablene. To år etter at banen skulle vært ferdig. Vi trodde at dette skulle blitt fikset i februar - da hadde et firma fått i oppdrag å gjennomføre jobben. Men så blei det utsatt igjen - denne gangen fordi det var uenighet om hvordan kablene skulle legges.

I løpet av de siste dagene av februar blei det koblet på strøm (takket være Grüners egen elektriker). Men så viste det seg at Oslo kommune ikke klarte å styre denne strømmen - de klarte bare å få ut under en tredjedel av normal kapasitet på grunn av programmet som styrte anlegget. Resultatet blei at banen mykna i striper rett over kablene, men forble hard og isete mellom dem. Og is tar som kjent mer plass enn vann, så banen så ut som et vaskebrett med søkk langs varmekablene og åser mellom. Livsfarlig å spille fotball på. Noen mener til og med at man må rive opp dekket for å justere varmekablene under. Det var vel det siste vi trengte.

Når skal banen bli ferdig? Når skal vi kunne tilby bane om vinteren? Nå går det mot vår og det ser ikke lovende ut for at vi skal kunne ha en myk og jevn bane så lenge det er kuldegrader denne vinteren. Klarer Oslo kommune å orden banen til neste år? Og skal de gjøre en jobb for å fikse banen - kommer de da til å legge anleggsperioden midt i sesongavviklingen?

Vi har trodd og håpet så mange ganger tidligere at nå tør vi ikke spå når varmeanlegget skal slås ordentlig på. Selv om Oslo kommune har "et hav av tid" til neste vinter har de allerede vist at det ikke er til tilstrekkelig for å bli ferdig.

Kanskje vi må skrive fortsettelsen på denne historien neste år.

 

At kommunen, etter å ha brukt mange millioner på selve anlegget, ikke klarer å fikse en enkel strømforsyning i løpet av to år, og tillater at en slik investering dermed ikke kan tas i bruk, er i seg selv bemerkelsesverdig. At dette i særlig grad går ut over barn og unge i et område som nesten ikke har andre fritidstilbud er ekstra leit. Grüner Fotball IL har vokst år for år i samme periode, så behovet er bare mer og mer prekært

At dette tærer på de mange engasjerte frivillige i idrettsmiljøet for barn og ungdom i bydelen vår er også sikkert. Det har gått med, bokstavlig talt, tusenvis av ubetalte timer til å mase på Oslo kommune, diskutere nødløsninger, imøtekomme sure leietakere og frustrerte foreldretrenere og avhjelpe situasjonen som best vi kan. Timer som vi så gjerne skulle brukt på helt andre ting.

 

______________________________________________

Støtt Grüner Fotball sitt sportslig tilbud til barn og unge!
Bli Grasrotgiver! Det koster deg ingenting, og betyr mye!

Send SMS: 992316063 til 2020 (tjenesten er gratis) eller
internett: grasrotandelen.no eller norsk-tipping.no

©2018 Spoortz AS (tidligere 123klubb) leverer totalverktøy for effektiv klubbdrift